Fra Lower East Side til Sandefjord

Med et fagbrev, et kamera og lommepenger for et par måneder i kofferten banka hun på døren til New Yorks fotobransje. Les hvordan Marte Haraldsen bruker erfaringen sin fra internasjonal high fashion i jobben som frilansfotograf i Vestfold.

Visste du at ordet fotografi kommer fra de greske ordene phos (lys) og graphê (å tegne), og altså betyr å tegne med lys? Magien ved det å fange øyeblikk har alltid fascinert mennesker. En av dem er fotograf og etterbehandler Marte Haraldsen fra Sandefjord i Vestfold. Lite visste hun der hun satt på jenterommet på 90-tallet og flippet gjennom magasiner at drømmene derfra skulle prege resten av livet hennes og sende henne verden rundt – på jakt etter tidløse øyeblikk.

Følg stien selv om du ikke vet hvor den går

Stemningen, presisjonen, den magiske, nesten overjordiske ufeilbarligheten i motebladene fascinerte jenta fra Sandefjord. Hun ville se det fra innsiden og forstå hvordan det ble til, på samme måte som noen tar fra hverandre en klokke av ren nysgjerrighet. Det var dette hun ville jobbe med og være en del av, men hvordan kommer du deg herfra til dit? Det visste ikke Marte Haraldsen, men lot seg ikke stoppe av slik en bagatell. Etter en B.A. i Australia fikk hun plass som lærling hos fotograf Eva Helene Storm Hansen i Oslo. Å gå i lære i et kreativt fag som foto er hardt arbeid og en fin måte å finne ut om motivasjonen virkelig er der, ifølge Haraldsen. 

– Det er ingen barnehage og helt annerledes enn å gå på skole. Du jobber hardt for andre med reelle krav til kvalitet og produksjon, og får ofte høre «Dette er ikke godt nok. Gjør det på nytt!» Det kan være tungt, men du lærer også alt som kreves for å jobbe profesjonelt med faget, forklarer hun.

Et kamera, to tomme hender og tre måneder til rådighet for å oppnå fotodrømmen

Svennebrevet var i boks, men målet var likevel ikke nådd for Marte. Langt, langt borte så hun fortsatt noe lyse og glitre, som det heter i eventyret om Soria Morias slott. Som 26-åring sa hun opp bijobben som servitør og dro avsted til New York med to tomme hender – eller heller én tom hånd, og i den andre en koffert med et kamera i. Den avgjørelsen er kanskje noe av det hun er mest stolt av i dag. 

– Jeg begynte helt på scratch. Jeg kjente ingen og hadde ingenting som ga meg noe innpass noe sted. Likevel dro jeg dit og ga meg selv tre måneder. Hvis ikke jeg fant noen relevant jobb, så fikk jeg heller dra hjem når pengene tok slutt.

Netter på sofaer i byen som aldri sover

Hun fikk tilfeldigvis bo på sofaen hos noen søsteren hadde møtt på jordomreise året før, og det ene tok det andre. Noen visste om et sted å bo, andre om en jobb, og selv om ingen av delene var mye å skrive hjem om, var det nettopp den tida som i ettertid viste seg å være selve eventyret, ifølge Marte. Tre måneder ble seks måneder, men hun ga seg ikke.

– Jeg fikk gjøre mye greier og oppleve mye rart, fra å hente gullsmykker for smykkedesignere i de rareste avkroker av Diamond District, til å slutte å tenke at det var rart at det bodde en fyr i telt oppå taket mellom skyskraperne utenfor vinduet vårt. Vennene jeg fikk og tiden vi hadde sammen vil jeg nok alltid tenke tilbake på som veldig gøy.

Manhattan, glamour og high fashion – og et kott på Lower East Side

Tilfeldigheter (og masse masing på folk hun ble kjent med som jobbet der hun ville jobbe) gjorde sitt til at hun til slutt fant seg en relevant jobb, som AD-assistent for Monica Locascio i Paper Magazine. Marte var på riktig vei, midt i storbyen.

– Der henta jeg klær til fotoshoots, lagde mockups og skrev diktat. Jeg husker enda følelsen av å skulle på jobb for første gang i New York da jeg satt på T-banen til Koreatown fra Lower East Side der jeg bodde i et slags skap eller kott uten vinduer med gardin istedenfor dør for 850 dollar i måneden. Det er morsomt å tenke på hvordan absolutt alt var stas og eksotisk i begynnelsen, forteller hun og ler.

Hun lærte mer og mer, og bygde fotoekspertise stein på stein, og snart dukket en betalt bransjejobb opp.

– Etter et internship som fotoassistent for Sebastian Kim fikk jeg jobb i Gloss som retoucher. 

Den amerikanske drømmen 

Årene på Gloss i New York var både krevende og spennende. Marte bodde i Brooklyn og jobbet fra 10 til 20 hver dag, ofte også lørdager. De andre som jobbet der var kreative med vidt forskjellige innfallsvinkler til arbeid med fotoredigering, alt fra tatovører og musikere, til kunstnere som ikke kunne leve av produksjonen sin.

– Det som er med New York er at det er veldig profesjonelt, men ikke så stivt. Det var lite selvhøytidelighet. De flinkeste var som oftest både dyktige, hyggelige og hjelpsomme. Verdens største fotografer var innom hele tiden og sjekka ut de siste bildene sine, og det var selvsagt gøy, men det var ikke noe big deal. Folk jobba hardt, men miljøet var veldig åpent og inviterende, sier Marte Haraldsen.

Et lite stykke New York for alltid i bagasjen

Etter 4 år var Marte fornøyd. Til og med New York blir forutsigbar til slutt. Men magien i foto ser Marte Haraldsen fortsatt. Og all erfaringen hun fikk tok hun med seg, først rundt i verden med kamera rundt halsen og mac i kofferten, og siden tilbake til utgangspunktet – slik at bedriftskunder i Agder, Vestfold, Akershus og Oslo får nyte godt av å få bildene sine behandlet av den samme ekspertisen som Gucci, Prada, Dior, H&M og Adidas.